Av Dag Bøgeberg


Rakk akkurat å spise litt mat etter jobben før jeg som sistemann ble hentet klokka 17. - Hallå. Gutta var som alltid i godt humør. Første stopp var øvingslokalet der utstyret skulle hentes. Vi skulle bare til Sørumsand så det trengtes ikke noen stor bil og Werner hadde leid tilhenger til utstyret hos Statoil. Arne stod i tilhengeren og stablet mens vi andre bar. Han er flink til sånt. Alt sammen tok en halv times tid. - Ok gutter, Sørumsand neste. Torger hadde som vanlig bunkret øl og delte ut. - Ah, herlig! Det var Werners tur til å kjøre, så han måtte stå over.

Ut på landet, grønne enger og motorvei. Torger har med en ny CD han har kjøpt. Stemningen er høy i bilen og vi er enige om at skiva virker lovende. Etter tre kvarters kjøretur griner 91 Stomperud mot oss fra en rusten blekkplakat på nettinggjerdet rundt den lokale fotballstadion. Inn i tettstedet Sørumsand. Ikke et menneske å se. Stedet er som de fleste andre tettsteder/småbyer i Norge - folketomme etter at butikkene er stengt. Etter litt leting finner vi Dirty Nelly, stedet vi skal spille på. - Men faan, det ekke no' plakater med oss her jo, bare en drøss med Bjelleklangplakater, jeg har jo sendt plakater, jeg. Lars er litt oppgitt. Bjelleklang skal ifølge plakatene spille neste helg.

Dirty Nelly
Vi rusler inn. - Hei, det er vi som skal spille her i kveld. - Å ja, sjefen er ikke her akkurat nå, men dere kan bare sette opp utstyret deres. Dama bak baren virker hyggelig nok. - Hvorfor er det ingen plakater med oss her'a? - Jeg har ikke sett noen plakater jeg, men snakk med sjefen når han kommer. - Ja, for vi sendte 20 plakater som dere ba om. Hvordan vet folk at vi skal spille her da? - Jeg tror det stod noe i lokalavisa i går.

Vi bærer inn utstyret. Arne og Werner flytter et par bord som står oppå scenen. Vi pakker opp, setter opp mikrofonstativer og forsterkere. Arne kobler PA'n. Det er det han som kan, og snart er det lyd i anlegget. - Har du mista no' Arne? - Sikringslokket til bassforsterker'n er borte. - Er det viktig? Lars har ikke peiling på anlegg. - Visst faan er det viktig, forsterker'n virker ikke uten. Alle blir med å leter. Liten svart dings som det er umulig å se i det kulørte vegg-til-vegg teppet. Arne tryller fram ei lommelykt fra altmuligkofferten sin. Lyser under trommesett og forsterkere. - Rydd scena, jeg må finne'n! Alt ned av scena. Arne finkjemmer området, ikke noe sikringslokk. - Kan du ikke koble bassen rett i PA'n da Arne? - Joa, men det bli'kke no' bra basslyd i den lille PA'n vi har med.

Det ordner seg etter hvert med bassen rett i PA'n. - Ok gutter, da prøver vi en låt. 1-2-3-4. Dama bak baren kommer: - Dere må spille mye lavere gutter. Det går ikke an å snakke sammen bakerst i lokalet en gang jo! - Ok, vi skal skru ned. - Finn fram vispene Torger. Alle skrur ned. Lyden blir veldig lav. - Det e'kke no' kult å spelle så lavt, er jo bare så vidt borti tromma jo. - Det blir sikkert bedre når det kommer folk. Vi prøver noen låter til. - Det får være bra, dessuten er klokka åtte som er avtalen om når lydsjekken skal være ferdig.

Vi rydder scena for løse ledninger, kofferter og forskjellig. - Det ser proffere ut når det er ryddig på scena! Werner leverer en boks med CDr i baren så folk kan kjøpe hvis de vil. - Får vi noe mat eller? - Ja, snakk med dama i baren. Vi blir sendt til den lokale kinarestauranten på andre siden av senteret. Vi spiser, drikker øl og skravler i et par timer før vi rusler tilbake til Dirty Nelly. Klokka er blitt 22 og vi skal begynne å spille om en time. Dårlig med folk. Åtte-ti stykker spredt rundt i lokalet. - Folk pleier å komme i 11-12 tida, sier dama i baren. Vi ser over scena og stemmer gitarene. - Dere kan bruke kontoret som garderobe. Vi tar med en øl hver. Arne vil gjerne repetere et par låter som vi øvde inn på siste øving. - Nervøs Arne? - Ja, faan gutter, jeg har ikke kontroll med basslyden. - Dette går så bra. Bare vær konsentrert. Lars formaner: - Når vi er ferdig med en låt, tenk på neste låt med en gang sånn at dere er klare når jeg teller opp. Prøv å ikke konsentrer deg om applausen. - Hvis det er no' applaus da.

Moroa begynner
Klokka er blitt 23. Vi skal begynne. Antall publikummere/gjester er økt til ca 20 når vi går på scena. Gutta henger på seg gitarene og sjekker at alt virker. - Alt klart? Gutta nikker. - God kveld folkens, unnskyld at vi forstyrrer konversasjonen. Vi er The Sky Riders, og da låter det sånn! Lars drar i gang første låta. Gutta henger seg på der de skal. Torger spiller så løst som mulig på trommene. Folka på det nærmeste bordet ser ut som de digger det. De virker ganske fulle allerede, men vi tar til oss all responsen vi kan få. Allerede på andre låta er det et par som svinger seg på dansegulvet foran scena. Dette virker jo greit, men det hadde vært kult å kunne spille litt høyere. Sporadisk applaus etter hver låt. I løpet av første settet har det kommet 6-7 stykker til. Blant annet 3-4 rockabillies. - Ok, da tar vi en pause. Lars ryker en streng på siste låta.

Han tar med gitaren og en streng ned fra scena og bort til bordet der rockegutta sitter. - Hallå, har dere kommet p.g.a. oss eller? - Ja, det er sjelden det kommer sånne band som dere hit til Sørumsand. Vi prater om musikk. Et par av dem hadde sett oss før, blant annet på støttekonsert for R.O.C.K. Magazine for noen år siden. Nå nærmer klokka seg 24 og lokalet fylles opp.

Sørumsand by night
- Gutter, vi må begynne å spelle igjen. - Vent litt'a, jeg må hente meg en øl. - Ta med en til meg å'a! Mange flere folk. - Bønda har vært på forspiel! Torger er med i Vålerengaklanen og kaller alle utenfor Oslo for bønda. Vi begynner å spille. Adskillig mer liv nå. - Vi skrur opp litt'a. - Ok, litt. Det rocker bra. Folk danser. Ei dame kommer bort til Lars mellom to låter. - Hei, vi har utdrikkingslag for'a Anne. Hu sitter der. Kan ikke du si det i mikrofon'a, og så sier du at'a ønsker seg penger i bryllupsgave! - Ja, greit. Full jubel. - Her kommer en hjemmebrent låt. Rop fra dansegulvet: - Ikke kom med hjemmebrent hit'a. På Sørumsand klarer vi å brenne sjøl. Full jubel igjen. Vi spiller på. - Spell no Kridens'a! Vi later som vi ikke hører det. Andre sett ferdig. - Jævlig bra gutter, kommer det fra rockabillygutta. - Kult, har dere kjøpt CDn'a? - Nei, skal gjøra det nå, men da må dere signere. - Vi gjør det etterpå. Torger og Lars svinger bortom baren og kjøper øl på veg opp til kontoret/garderoben.

- Går ikke dette ganske bra'a? - Jo jøss, selv om det er mange fulle folk som driter i musikken, så ser jeg ganske mange som sitter og følger med og digger. Gutta er ganske oppglødd, men begynner å bli litt slitne også. - Har vi solgt noen CDr'a? - Et par stykker, pluss at rockabillygutta skulle kjøpe nå. - Hvor mange øl har du drikki? - Veit da faan, 6-7 stykker. Tid for tredje og siste sett. Stedet er bortimot fullt nå. Full discomusikk på stereoanlegget. - Signer CDn'a! Vi signerer tre CDr ved bordet til rockabillygutta på veg bort til scena. Lars, Torger og Arne svinger bortom baren og henter øl. - Spell no' Kridens for Anne'a, hu orker snart ikke mer! Utdrikkingslaget begynner å bli overstadig nå. Vi overhører det.

Det kommer 3-4 rockabillycats til og stiller seg rett ved scena. Vi blir inspirert og skrur opp volumet litt til. Torger bytter visper med trommestikker. Nå låter det bra. Vi føler oss uslåelige. Dansegulvet er fullt, hele lokalet er fullt. Rockabillygutta bopper hysterisk på rockabillylåtene. - Spell no Kridens'a! Utdrikkingslaget gir seg ikke, men danser allikevel. Vi har ikke flere låter, men ser på klokka bak baren at det er 15 minutter igjen til musikken skal være ferdig. Vi begynner å spille låter om igjen.

Lars roper ut neste låt til de andre gutta hver gang vi er ferdig med en. Nesten bare rockabilly nå. - Okei folkens, kveldens siste låt. Tilløp til nei-rop fra dansegulvet. Ferdig. Vi henger fra oss instrumentene og går ned av scena. En lokal helt vakler opp på scena og begynner å gaule inn i mikrofonen og blir tiljublet fra vennegjengen på dansegulvet. Arne skrur lyden sakte ned fra miksebordet slik at den lokale helten ikke merker at lyden blir borte.

- Vi går opp på kontoret/garderoben. Gutta vrenger av seg skjortene som er våte av svette. - Dritkult. Arne og Lars er i hundre. Torger er helt utslitt. - Jeg hadde ikke klart å spelle ei låt til. - Jævlig bra Torger, jeg hørte ikke at du sakka en eneste gang. - Takk ska'ru ha. - Er're no' øl her? - Her, kaldt til og med. Vi sitter og roer oss ned ei stund. - Gutter, vi må komme i gang å pakke. Vi tar på oss tørre klær og går ned i lokalet igjen. Det begynner så smått og tømmes. - Jævlig bra gutter, jeg har kjøpt CDn deres. - Kult, vil du ha den signert? - Ja, gjerne. Vi begynner å pakke sammen utstyret. Gutta er slitne nå. Ut i tilhengeren med det. Etter en god halvtime er scena ryddet og alt bært ut. Werner forsvinner inn på et kontor sammen med en fyr for å kvittere ut honoraret. Serveringa er avslutta for lengst. Ved et par bord sitter det noen og sover. - Hvor mange CDr solgte vi? - Sju stykker. - Jævlig bra det. - Javisst. Torger og Lars går bort i baren for å forhandle om kjøp av et par øl til å ha i bilen hjem. Det går i orden, men ble dyrt.

Hjemturen
- Vi setter oss i bilen og triller vekk fra Sørumsand og ut i natta, retning Oslo. Alle er enige om at det var en bra spillejobb. - Det hadde sikkert vært nesten like mange folk der selv om det ikke hadde vært band. Det er jo det eneste stedet å gå ut der. - Drit i det. Vi hadde det kult og dem hadde det kult.

Snart er vi framme ved øvingslokalet. Vi tømmer tilhengeren nok en gang. Klokka er er blitt halv seks på morgenen. - I morra skal jeg bare kul'n. Arne og Torger bor alene og kan gjøre som det passer dem. - Heldiggriser, jeg skal på IKEA med familien klokka 11. Lars stønner og ser for seg en slitsom dag. Inn i bilen igjen. Werner kjører alle gutta hjem.

Ettertanke
Klokka seks låser jeg meg stille inn. Sola skinner og avisa ligger på matta. Hjem til en annen verden. Jeg setter meg på kjøkkenet og stirrer i veggen. Det piper inne i hodet. Finner en sjokoladebit i kjøleskapet. Lar inntrykkene synke inn. Kjenner at jeg er trøtt. Det har vært en lang natt. Borte i 13 timer for å spille tre ganger tre kvarter for en gjeng festglade mennesker på Sørumsand. Trøtt og ukonsentrert i morgen. Er det vert det? Kommer an på hvem du spør. Spør du familiene våre, får du kanskje nei. Spør du folka som var ute og festa på Sørumsand, får du ja. Spør du gutta i bandet får du definitivt ja. Det handler om kjærlighet til musikken først og fremst. Dernest det å spille i band, være sammen med gutta. Som en av dem sa etter andre settet: - Jeg har funnet ungdomskilden.